Du vet du er avhengig av kaffe, når…

· Du er V.I.P. på den lokale kafeteriaen.

· Du svarer “kom inn” FØR det har banket på døren.

· Pulverkaffe tar for lang tid.

· Alex Rosèn ville bedt deg om å roe ned.

· Du regner antall kanner i stedet for kopper pr. dag.

· Du sover stående.

· Du slår ut på Richters skala.

· Du står opp for å gå på do gjennomsnittlig 7 ganger pr. natt.

· Vebjørn Rodal er avslappet i blikket i forhold til deg.

· Du får hjerteinfarkt når telefonen ringer.

· Du ikke har blunket siden torsdag.

· Du får gratulasjonstelegram fra Brasil på bursdagen din.

· Bursdagen din er offisiell flaggdag i Brasil.

· Bursdagen din er helligdag i Brasil.

· Du slapper av med Metallica.

· Hvilepulsen din er på 120.

· Du klamrer deg fast til skrivebordet for ikke å falle av stolen.

· Hjernen din ikke begynner å virke før andre koppen, slik at du ikke engang HUSKER dagens første kopp.

· Du har din egen WC på jobben.

· Du anser koffein som like viktig for kroppen som grønnsaker og frukt.

· Du har to eller flere kaffetraktere.

· Du skyller ned sovetablettene du tar ved sengetid med kaffe.

· Du ler av russens knuteregler for “våkenetter”.

· De eneste gangene du er stø på hånden er når du kjører over et vaskebrett.

· Du tigger fremmede på gata om “en hundrings til kaffe” og MENER DET.

· Du har tatovert “evergood” på overarmen.

· Du mener amfetamin er oppskrytt.

· Du har fått mer enn 20 fartsbøter.

· Du alene utgjør 1% av Brasils BNP.

· Betjeningen på den lokale kafeteriaen fjerner “gratis påfyll-skiltet” når du ankommer.

· Du våkner om natten av at en bildør smeller. På andre sida av byen.

· Du synes at kafeteriaer burde hatt happy hour.

· Du vifter med ørene ufrivillig.

· Kompisene dine kaller deg bare for “Parkinson”.

· Du svetter ikke, du damper.

· Forrige gang du drakk te var i August 1987.

· Betjeningen på den lokale kafeteriaen får akkordbetaling straks du ankommer.

Marit Larsen på Rockefeller :)

På fredag 10.02.2012 var jeg på konsert med Marit Larsen på Rockefeller her i Oslo. En helt fantastisk konsert med en fantastisk artist. Jeg må si jeg er mektig imponert over denne jenta. Naturlig sjarmerende med en nydelig stemme, i tillegg til å være en fantastisk låtskriver. Hun spiller også flere instrumenter, tror det var fire forskjellige instrumenter hun spilte på underveis i konserten. Dette var knallbra, ikke rart at Rockefeller var fylt til randen av mennesker og konserten var utsolgt! Vi var så heldig å møte henne etter konserten, hvor vi fikk vekslet et par ord og tatt noen bilder. Hun var bare så vennlig, blid og imøtekommende. Jeg har bare gode ord å si om denne jenta, ei flott jente og en flott artist.

Flere bilder kommer

Happy Valentine’s Day ♥

Barn før og nå :)

FOLK OVER 30 SKULLE VÆRT DØDE! (Antar vi vant over dårlige odds…) I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd. Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelm. Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru! Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektige fordi vi alltid var ute å lekte.

 

Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det. Vi brukte timer på å bygge Ola-biler av skrap og ingenting og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet. Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig!! Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett. Vi hadde venner – vi gikk ut og fant dem!

 

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes – unntatt oss. Husker du uhell? Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det. Vi fant på leker med pinner og tennisballer. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut.

 

Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen. Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!! Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er en av dem. GRATULERER. Vær så snill og vis/send denne til de andre som opplevde den store lykke vokse opp som barn, før lovgivere og myndigheter regulerte våre liv til vårt eget beste… Det gode liv var vårt!